4

VENNINNE MED DÅRLIG HOLDNING

  • Publisert 24.06.2017 klokken 18:43



I dag har jeg en shitty dag, skal jeg være ærlig.
Jeg våknet opp til en utrivelig sms fra en venninne. Den lød som dette:
"Hvorfor tar du aldri kontakt mer? Hva er problemet ditt? Hva er du sur for?

Jeg vil ikke legge ut noe navn her, men la oss kalle henne Ida!

Ok, for at dere skal forstå litt bedre, så har altså jeg og Ida vært utrolig gode venner helt fra vi var barn.
Vi hang sammen så og si hver dag. Mine foreldre var også hennes foreldre, og motsatt.
Hadde vi kjærlighetssorg, var syke, familie problemer, diskusjoner osv.. så hadde vi alltid hverandre!
Vi hadde vennesmykke som vi har hatt fra vi var små, og det har vi fortsatt tatt vare på til den dag i dag.
Det hele forandret seg etterhvert som vi ble eldre og fikk nye venner, ny skole, jobb, flyttet osv..
Vi hadde fortsatt et godt vennskap, men kontakten med hverandre blir sjeldnere og sjeldnere.

Jeg har hele tiden invitert Ida til samlinger, festligheter, jentekvelder, shopping, bursdag osv..
Hun sier alltid "Ja! Jeg joiner"..
Hver gang så blir det slik at timene går, og vi hører ingenting, før vi venninnene tar kontakt og spør om hvor det blir av henne.
Da først forteller Ida at hun ikke kan komme likevel..

Jeg har hele tiden tatt det chill, og hatt forståelse for at det ikke alltid passer for henne.
Men vært skuffet over at hun aldri kan selv gi beskjed. Det tar ikke lange tiden å sende en sms
og fortelle at hun ikke kan komme likevel.
Våre felles venninner har irritert seg mye over dette i lang tid, og mener jeg som er den nærmeste venninnen burde
sette foten ned, og si at det er ikke ok lenger.
Hun burde takke nei til å avtale noe, eller gi beskjed om at hun ikke kan komme. Så enkelt er det, og det er jo faktisk sant.

Jeg hadde bursdag for noen måneder siden, og jeg hadde en kjempe kveld med gode venninner!
Vi ventet i flere timer på at Ida skulle komme, før vi dro på byen.
Vi hadde jo ikke hørt noe fra henne enda, så vi følte at vi ikke bare kunne dra uten Ida.
Timene gikk og det ble ganske sent, så en av mine venninner ble irritert og sendte sms til Ida, og spurte om når hun kommer.
Da først fortalte Ida at hun ikke kunne komme likevel.
Vi alle ble ganske irritert og utrolig skuffet. Det var tross alt min bursdag og hun klarte ikke komme på den heller!
Det er helt forståelig at det ikke alltid passer, men så mange avtaler brutt på rad + at hun aldri klarer gi beskjed. Det er ikke ok!

Det var siste gang jeg inviterte Ida til noe som helst.
Jeg har nå ikke mast mer og heller ikke skrevet noe spesielt mye med henne, med tanke på at hun i over lang tid ikke har
tatt kontakt selv og selvfølgelig aldri møter opp som avtalt.
Og plutselig nå får jeg en sint melding.

Jeg fortalte henne at jeg lenge har unngått å lage noe stort ut av det, og bare sett forbi problemet.
Men at jeg ikke lenger orker et slikt vennskap mer.
Jeg forklarte også at jeg ikke er sint og ønsker heller ikke noe diskusjon, men jeg er skuffet og at hun
trengte å få høre hva problemet er.
Jeg har prøvd i så utrolig lang tid å invitere henne med på ting, og det minste hun kan gjøre er å gi beskjed
at hun ikke kommer, isteden for å la oss vente og vi må kontakte henne selv, for så å få vite at hun ikke dukker opp som avtalt.
Det har pågått så alt for lenge og derfor tar jeg ikke kontakt mer. Det skal gå begge veier,
og man kan klare å gi beskjed på sms som tar 2 min å skrive.


Det jeg fikk som svar var at hun fortalte at hennes mor er alvorlig syk og hun har ikke hatt mulighet til å henge med oss.
Men hun trengte å ha noen å snakke med, men er irritert fordi jeg ikke har tatt kontakt i det siste.


Om din mor er syk, så er det helt forståelig, men dette er ikke kun nå men i lang tid dette har pågått.
Vil du ha et vennskap så må du klare å ta ansvar og oppføre deg som en venn du også, ikke kom med nye
unnskyldninger hele tiden og la det bare gå videre i samme sirkel.
Jeg har selv nylig fått vite at min far har fått en kreftsvulst i nyren, og vi vet enda ikke om den er godartet eller ondartet.
Vi vet heller ikke om det har spredd seg, eller om den ble oppdaget såpass tidlig at det kan kureres.
Men det betyr ikke at jeg så har unnskyldning til å legge avtaler med venner for å så ikke dukke opp, og ikke gi beskjed.
Du kan så takke nei til avtalen og heller informere oss om at du selv tar kontakt når du kan henge med oss.
Men det er ikke det som er problemet, for dette har holdt på i over lengre tid, før din mor ble syk også.


Til slutt fikk jeg en siste melding fra Ida, hvor det stod: "kos deg!"

Det er utrolig trist, og veldig frustrerende.
Jeg måtte bare få det ut! Og det føles enormt lettende.
Jeg har egentlig ikke mer å si til dette, annet enn at jeg er sjokkert og skuffet.
Jeg er ikke sint og jeg er utrolig glad i Ida, hun betyr så mye for meg, mer enn hun aner selv.
Det forklarer nok hvorfor jeg har akseptert en slik holdning fra henne i så utrolig lang tid, uten å sette foten ned.

Jeg håper vi kan etter noe tid ordne opp i dette og finne ut av det hele.
Men så må hun ta seg sammen og forstå at hun er problemet selv, og slutte med å legge skylden på andre hele tiden.
Vil du ha et vennskap så skal det gå begge veier! Begge må ta kontakt, begge må møte opp som avtalt,
og ikke minst gi beskjed når noe kommer i veien.
Forstår man ikke det, så fortjener man desverre ikke venner.



                                                    




                                                                   
 

Laila Monica Nikolaisen

24.06.2017 kl. 19:09
Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og der skal vi bo både vinter og vår.

Både vinter og vår.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og der skal vi ligge i soveposen vår.

I soveposen vår.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og der skal vi ligge med nattkikkerten vår.

Med nattkikkerten vår.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og madrassene våre av mose består.

Av mose består.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og bindingsverket av raier består.

Av raier består.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og bindingsverk-fyllet av granbar består.

Av granbar består.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og raie-festene av bjørkenever består.

Av bjørkenever består.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

Og ordensstraffen min uti hagen står.

Uti hagen står.

Og der skal vi brenne et bittelite bål.

Et bittelite bål.

Og ordensstraffen står uti hundrede år.

Uti hundrede år.

Oaiaiai boff boff.

Oaiaiai boff.

annilin

24.06.2017 kl. 19:13
Hahaha. Fin sang du hadde der du :)

God helg!

Thomas Frydenberg

24.06.2017 kl. 20:47
Håper det ordner seg mellom dere. Ønsker deg en glitrende kveld.

annilin

24.06.2017 kl. 21:33
Tusen takk ♡

Ønsker deg en fantastisk kveld! :)
annilin

Kontakt: anniiliin@hotmail.com


Legg meg til som venn

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits